ET FREMTIDSRETTET TEATER
Er fremtidens teaterhus omkranset av solcellepaneler? Ikke bare som vi kjenner dem i dag på fasader, men også som skulpturelle former i landskapet rundt bygget?
Bygget i materialer som lagrer overskuddsvarme fra lys og tilskuere til oppvarming
og naturlig nedkjøling ved hjelp av sjøvann?
Når Rogaland Teaters prosjekt Sceneskifte planlegger et nytt teaterbygg for fremtiden, er det nødvendig å tenke visjonært og langsiktig, - på samme måte som man gjorde da den første bygningen ble reist på ”Akropolis-høyden” i 1883. Et nytt teaterbygg til regionen bør kunne stå ferdig omkring Stavangers 900 års jubileum i 2025. Dagens teater har da stått i nesten 140 år. Et nybygg vil ha en lignende levetid, altså til henimot 2150. Da er det viktig å spørre seg selv om hvordan man bygger et bygg for fremtiden. Hva blir fremtidens miljø standarder? Hvordan skal bygg kunne endres underveis i sitt liv? Hvordan skal det driftes og hvilke materialer bør brukes?
Rogaland Teater har store ambisjoner for fremtiden når det gjelder miljø. Det skal fokuseres på miljøvennlighet og bæredyktighet, både i planlegging, prosjektering, bygging og drift. Som Arne Nøst har uttalt:
- En ting er at vi stadig møter økte miljøkrav fra myndighetene. Noe annet er at det er tendens til en annen fornuft enn tidligere. Vi tror fremtidens generasjoner vil være mer opptatt av miljøaspektet i et bygg snarere enn et praktbygg. Vi vil derfor bygge et teater som ikke nødvendigvis oser av sløseri i den ytre estetiske formen, men som viser fornuft og langsiktig bærekraftig tenking.
Sceneskifte lar professor i bærekraftig arkitektur, sivilarkitekt Harald N. Røstvik belyse fremtiden ytterligere:
- Tiden er kommet til å fokusere mindre på å bygge objektet og i stedet for konsentrere seg om området. I dag dyrker vi arkitektur hvor vi bygger objekter, monumentale signalbygg. Arkitektene tegner et egg, en agurk, en hatt eller en A. Virkeligheten forenkles, men etter noen tiår kan vi bli lei av agurker og egg og vi glemmer ofte at bygget skal stå i hundre år deretter.
Røstvik mener det er en ny tendens på forskningsfronten hvor objektene er et tilbakelagt stadium, - hvor det derimot er området som teller.
- Et godt bygg henvender seg til området og spiller på lag. Det knuser ikke omgivelsen, men bringer tvert i mot omgivelsen sammen og samler de forskjellige elementene. På et slik lag – som i et hvilket som helst teater er det lagspillet som skaper resultater. Noen fronter laget, mens andre arbeider i kulissene, - helheten skaper kvalitet, mener Røstvik.
- Slik vil et godt teaterbygg også måtte være i samspill med omgivelsene. Ikke bare uttrykksmessig som form, men landskapsmessig og transportmessig. Hvordan bringes folk fra fjern og nær til den daglige driften og til fest og forestilling? Hvor fort fylles og tømmes det og hvordan? Setter alle seg i samme bilkø eller sluses vi ut på byen eller hjem på en smartere måte? Hvordan kan vi redusere miljøfotavtrykket når denne transporten medregnes? Heri ligger det store utfordringer, spår Røstvik.
- I fremtiden, en fremtid som uten tvil vil bli grønnere enn nå, vil elektrisk fremdrift stå sentralt. Glem dagens støy fra kjøretøy. Fremtiden blir stillere fordi den elektriske motoren nesten er lydløs. Og fremtiden blir fornybar, energi produseres i nærområdet. Et nytt teater i Stavanger vil, hvis det tenkes i lange linjer, kunne bli del av en fremtid, som hvis vi kunne få en kort forhåndsvisning, ville oppleves som grønn og attraktiv. Fremtiden blir ikke skitten og støyende. Fremtiden blir et sted vi vil ønske å være og byen er ikke problemet, den gode byen er løsningen, mener Røstvik.
- Å bygge et teaterhus er nok et av de mest komplekse og utfordrende bygg man kan gi seg i kast med. Byggekostnadene for et nytt teater er høye sammenlignet med for eksempel kontorbygg. Det vil skjerpe kravene til planlegging. Gode rasjonelle løsninger, som er areal- og volumeffektive, kan spare byggherren for store utgifter til bygging og drift. Dette er alltid designtrekk nummer en. Det koster lite å planlegge arealeffektivt i forhold til gevinsten.
Harald N. Røstvik forklarer nærmere: - Det er reist en rekke kulturbygg i Norge de siste tiårene. Når det gjelder bærekraft viser disse dessverre gårsdagens standard. Det gjelder Kilden i Kristiansand med energibehov på 152kWh/kvm/år og det 60% fossilgassfyrte Konserthuset i Stavanger på 177kWh/kvm/år, planlagt etter TEK07 og energiklasse C. Oseana i Os ved Bergen er kanskje i en annen kategori hvor bruken av solenergi er forbilledlig. Men selv ikke Oseana gir svarene.
- Til et nytt Rogaland Teater vil det stilles krav til på et helt annet nivå. Det blir TEK15 og energiklasse A. Passivhusstandarden (sannsynligvis 15kWh/kvm/år til oppvarming eller under 60-80kWh/kvm/år totalt) blir innført allerede fra 2015 både i Norge og EU. Erfaringene så langt er at det koster 3-8 prosent ekstra å bygge passivhusstandard i forhold til dagens byggeri. Ambisiøse byggherrer stevner mot nær nullenergistandard som EU innfører allerede fra 2020 og Norge følger etter. Deretter kommer plussenergistandarden. Det legges inn store ressurser i å utvikle kombinasjoner av energieffektivitet og bruk av ny fornybar energi.
HELHETLIG UTFØRELSE
For å lykkes med et velfungerende fremtidsikret bygg må vi inkorporere miljøaspektet i alle ledd. For å nå teatrets høye miljømål, er det viktig å bestrebe tverrfaglighet og samarbeid fra en tidlig fase i prosjekteringen. Når miljømålene er satt, vil både teatret, eierne, arkitekter og tekniske rådgivere måtte arbeide på lag for å oppnå dem.
- Det hjelper for eksempel lite å bygge et nullenergibygg, hvis lokaliseringen gjør at transporten til og fra bygget bidrar til høyt energibruk og høye utslipp av klimagasser. Kollektiv-tilgjengelighet, parkeringsdekning for bil og sykkel er blant annet viktige punkter, påpeker Røstvik.
Lokalisering av et kulturbygg har store implikasjoner i forhold til energibruk og andre miljøpåvirkninger over levetiden av bygget. Når nå Stavanger kommune går i gang med å utrede mulige tomtealternativ for et nytt teaterhus er det viktig at det gjøres en miljøvurdering.
FREMTIDENS BYGG
Hvordan er så et fremtidig hus til Rogaland Teater skrudd sammen? Røstvik kikker i krystallkulen:
- Prisen på energi fra sol og vind vil fortsette å falle og vil slå ut de dominerende energikildene i fem av Europas største strømmarkeder, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia allerede rundt 2018. Vi kan ikke se bort fra at solstrømanlegg vil bli helt vanlige som fasadematerialer i nær fremtid. Fremtiden vil ikke bare bringe løsninger som klynger seg til byggets omhyllingsflate. Løsningen vil finnes i et samspill med terrenget, hvor solfanger får andre funksjoner enn bare vegger. De blir skulpturer og skygge- og regnskjermer som binder det fysiske bygget fast med landskapet, området rundt.
- Plassering av bygget er sentralt i å oppnå optimale forhold for å redusere energibehovet. Forhold som å utnytte dagslys for å redusere strømforbruk til elektrisk lys, grave deler at teatret ned under jorden og utnyttelse av havvann til naturlig kjøling, gjør seg gjeldende.
Skuespilhuset i København som stod ferdig i 2008 er for eksempel et vellykket eksempel på hvor store deler av huset er bygget av såkalte termoaktive betongkonstruksjoner som lagrer overskuddsvarme fra lys og tilskuere til oppvarming, mens kjøling skjer med hjelp av havvann. Det sparer 30 prosent på varmeregningen og hele 75 prosent på energiforbruket til kjøling.
Det er med andre ord nok av spennende utfordringer frem mot en åpning av et nytt miljøriktig Rogaland Teater. Vi skal ikke kun oppfylle krav etter gjeldende lovverk, men tenke langsiktig og banebrytende i utforming ved neste sceneskifte. Arne Nøst avslutter:
- Operaen i Oslo er trolig det siste store kulturbygget her til lands som «sløser» med ufornuftige materialer sett i et miljøperspektiv. Med tanke på regionens teknologiske ekspertise og fokus på energi er det naturlig at Rogaland Teater streber etter å være et av verdens første teaterhus bygget etter passiv- eller plusshusstandard.
Faktaboks:
Passivhus – et bygg med svært lavt energibehov sammenlignet med vanlige bygg.
Plusshus - bygninger som produserer like mye eller mer energi enn det de forbruker.
