Sceneskifte
Rogaland Teater planlegger et nytt, moderne,
miljø- og tidsriktig teaterhus for fremtiden.
Sceneskifte
Sceneskifte
Sceneskifte

HISTORISK TILBAKEBLIKK

FRA 1882 TIL I DAG

Det handler om framtiden når vi planlegger et sceneskifte.
Vær med når vi kikker tilbake i historien, og presenterer skatter om Rogaland Teater fra fordums tider.

linje

2012

img 1694
img 1693
img 1695
BYGGETRINN FOR Å GJENÅPNE INTIMSCENEN

I 2010 ble Intimscenen stengt på grunn av hensynet til publikums sikkerhet. Økte krav i brannforskrifter og universell utforming utfordrer en gammel bygning. Arbeidet med å lage en ny rømningsvei er derfor i full gang.
Sceneskifte

2007

img 1692
TURNHALLEN BLIR TIL TEATERHALLEN

I 2003 overtok teatret Turnhallen. Etter en omfattende ombygging kunne vi I 2007 slå dørene opp for teatrets 4. permanente scene. Ut over Teaterhallen, huser bygget også Barne- og Ungdomsteatrets ansatte og omkring 400 medlemmer.
Sceneskifte

2001

img 1687
FORBEDRET PRODUKSJONSFORHOLD UNDER JORDEN

Vi har også gjort noe ombygginger i nyere tid. I 2001 snek vi oss under jorden til Stavanger museum og fikk etablert nye og tidsriktige produksjonsforhold. Dette ga rom for både snekkerverksted, smie, malersal og monteringshall. I bygget opp mot museet har vi også administrasjonen og systuen. Med store vinduer ut mot Muségaten danner vi en transparent profil, som vi gjerne bygger videre på i et fremtidig hus. Her synliggjør vi kostymeavdelingens aktivitet fra tidlig morgen til sen aften.
Sceneskifte

1980

teatret med sceneta%cc%8arn 1983
Bildet er fra bygningens jubileumsår i 1983.
SCENETÅRNET ETABLERES RETT FØR BYGNINGENS 100 ÅRS JUBILEUM

Etter mange oppgraderinger, var publikumsforholdene tilfredsstillende, men sceneforholdene var høyst kritikkverdige. I 1969 leverte Riksteatret en skarp kritikk av forholdene på Rogaland Teater, med til dels dramatiske skildringer av tekniske mangler. Arbeidet med å etablere et scenetårn var en langsommelig prosess, som endelig stod ferdig i 1980.
Sceneskifte

1930-70

70-tallet
På bildet fra omkring 1970 ser vi hovedinngangen på teatret og oppussing av Turnhallen
teatret 1970
MYE BYGGEAKTIVITET ETTER KRIGEN

På 30- og 40-tallet var det rolig i byggeaktiviteten på teatret, men da Rogaland Teater ble stiftet i 1947 var det igjen tid til forbedringer:

I 1951 utvidet man publikumsforholdene med et nytt inngangsparti, som vi kjenner i dag som teatrets hovedinngang. Dessuten ble det gjort en mindre utvidelse av garderobeavdelingen.

Galleriet ble ombygget i 1959 slik at det nå ble en sammenhengende balkong, og på ny i 1974 for å skaffe bedre siktelinjer.

I 1971 opphørte Teaterkaféen som hadde utviklet seg til å bli litt av en ølbule som medførte plagsomme forstyrrelser for teatervirksomheten. Dette ga i stedet for mulighet for flere skuespillergarderober.

I 1974 fikk teatret endelig en etterlengtet ekstra scene, Intimscenen.
Sceneskifte

1920

tilbygg 1919
MYNDIGHETENE ØNSKET EN NY PLASSERING

Teatret lå fint på høyden sammen med Turnhallen og Stavanger museum, med ekspansjonsmuligheter etter behov. Byens myndigheter hadde for øvrig en oppfatning av at byens teater ikke var helt representativt. I et program for en nordisk konkurranse om byplan for Stavanger som ble utlyst i 1917, inngikk det å anvise plass til en nytt teater. Det samme gjentok deg også ved en byplankonkurranse i 1943.

Det skulle ikke gå mange årene fra oppussingen i 1914, før det igjen skjedde oppdateringer på bygningen i Kannik. Statsarkitekten Johs. Westbye, som også stod bak Svithun skole, tegnet en påbygging som skulle benyttes til verksted og magasiner. Westbye holdt seg til Eckhoffs pseudorenessanse arkitektur, og dermed hadde teatret et maler- og snekkerverksted som var i bruk frem til påbyggingen i 2001. I dag rommer lokalene blant annet verksted for rekvisitørene og prøvesal.
Sceneskifte

1914

interi%c3%b8r 1914
JUGENDSTILEN SETTER PREG PÅ TEATRET

Årene før 1. verdenskrig var en god tid for Stavanger med sterk ekspansjon i næringslivet, og ga mulighet for en forholdsvis omfattende ominnredning og oppussing av teaterbygningen. Oppgaven fikk Stavanger Cementvarefabrik og den svenske arkitekten Carl Lindblom, som også er mannen bak Nylund skole.

Det var blitt en ny tid og jugendstilen hadde gjort seg gjeldende. Arkitekt Lindblom ominnredet arkitekt Eckhoffs pseudorenessanse-salong i den nye stil, slik den ble stående til ominnredning i 1951. Vi kan ennå se deler av Lindbloms arkitektoniske utsmykning på dagens Hovedscene.
Sceneskifte

1893

stavangers akroplis 1895
KANNIK-OMRÅDET BLIR BYEN KULTURSENTER

I 1893 tilføyet man Stavanger Museum på tomten bak teatret, mens Stavanger Sykehus ikke kom opp før i 1897. Til høyre i bildet ser vi Jernbanestasjonen.

Salen på Stavanger Theatre hadde den gang plass til knapt 500 personer, hvilket var imponerende med tanke på at Stavanger befolkning kun lå på omkring 20 000. I dag har Hovedscenen 383 seter.

Støttefunksjonene til scenen var derimot kummerlige. I 1900 gjorde man derfor utbygging nummer to med en utvidelse bakover "for at avhjælpe Trængsel". Resultatet var større plass for scenedekorasjoner og fire påkledningsrom for skuespillerne.
Sceneskifte

1891

Sceneskifte
Bildet er trolig fra midten av 1890-årene
STAVANGERS AKROPOLIS TAR FORM

På 1890-tallet fortsatte man utbyggingen på Skjævelandsstykket. Turnforeningens nye turnhall stod ferdig i 1891.
 
Strøket er blitt karakterisert som ”det eneste eksempel i Stavanger på en hel bydel oppført i mur som vanlig monumental byarkitektur fra slutten av forrige århundre.”
 
I 2007 overtok Rogaland Teater turnhallen og huser i dag scenen Teaterhallen og Barne- og Ungdomsteatret.
Sceneskifte

1884

vekterrunder 1884
USENTRAL, MEN BRANNSIKKER PLASSERING

Både Bergelandsgaten, ”Jernbanetomten paa Ladegaardsveien” og Holmen ble vurdert som tomt til det kommende Stavanger Theater, før Kannik og Skjævelandsstykket kom på banen. Man vurderte sistnevnte som en veldig heldig beliggenhet, ikke minst av hensyn til ildsikkerhet. Tomten i Kannik lå den gangen i utkanten av byen, nærmest på landet.

Fra oversikten av Lygtetændernes Gang fra 1884, ser vi teatret plassert i ytterkanten av de ”oplystes krets”. Lygtetænder Peder Olsen brukte 35 minutter på sin daglige rute.

Sceneskifte

1883

a%cc%8apning 1883
FØRSTE BYGG PÅ AKROPOLIS-HØYDEN

Stavanger Theatre ble oppført i en såkalt pseudorenessanse stil og var den første bygningen på Skjævelandsstykket.

Arkitekt Eckhoff var kun 26 da har startet på oppgaven, hvor teatret ble hans første store oppdrag. Han kom til å få betydelige oppdrag i 1880- og 90-årene, og fikk sette sitt preg på byen. Eckhoff er mann bak hele gruppen av de store offentlige bygg på høyden, - Stavanger Museum, Turnhallen og Stavanger Sykehus.

Enten det var forholdene i Stavanger som ikke var store nok eller det var Eckhoffs faglige stjerne som sluknet, så sank produktiviteten etter århundreskiftet.
Arkitekten endte som stasjonsmester på Gausel.
Sceneskifte

1883

a%cc%8apning annonse 1883
ÅPNING OG BILLETTER FRA 80 ØRE

15. april 1883 åpnet Stavanger Theatre med deres første forestilling "Vore Koner". Anmeldelsene var overstrømmende:
"Forestillingen aabnedes med en vaker Prolog, der fremsagdes tækkeligt af Hr. Olaus Olsen."

Lokalene gjorde et stort inntrykk, men garderobe- og utgangsforholdene ble vurdert for trange. Allerede to år senere, i 1885, bygget man toaletter som det første i en rekke tilbygg.
Sceneskifte

1883

hovedparti 1883
TROSS ØKONOMISKE NEDGANGSTIDER, KOM FØRSTE VERSJON AV BYGGET KJAPT PÅ PLASS

Allerede i 1883 stod Stavanger Theaters hus ferdig, et bygg som den gang opplevdes som et nøkternt bygg tilpasset de beskjedne økonomiske mulighetene som forelå.

A/S Stavanger Theater fikk en vaklende begynnelse med store økonomiske utfordringer, og var i realiteten konkurs allerede i 1885. Salg av bygningen ble vurdert, og både Museumsforeningen og Frelsesarmeen, som ville ta den i bruk som bedehus, ryktes som mulige kjøpere. Slik gikk det heldigvis ikke.
Sceneskifte

1882

arkitekt tegning 1883
Arkitekt Eckhoffs tegninger av hovedinngangen
PLANLEGGINGEN FOR ET TEATERBYGG TAR FORM

I 1882 presenterte arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff tegningene av bygningen som skulle huse Stavanger Theatre, og i mars samme år godkjente teaterkomitéen prosjektet. Eckhoff hadde kalkulert kostnadene etter to alternativ, "brukbar stand" til 45 000 kr og "proper stand" til 59 000kr. Komitéen gikk for det dyreste alternativ, men prutet arkitektens honorar fra 1200 kr. ned til 1000 kr. Arbeidet ble satt i gang sommeren 1882.
"Det er begrenset hvor mange ganger du kan fikse en gammel bil."

- Leif Johan Sevland

Tidligere ordfører i Stavanger
Rogaland Teater Sceneskifte

Teaterveien 1, N-4005 Stavanger

Tlf: 51 91 90 00


sceneskifte@rogaland-teater.no

Rogaland Teater